Margaretha Järvinen & Nanna Mik-Meyer (red.):Kvalitativ analyse. Syv traditioner

Abstract

Jeg innbiller meg at jeg lærte lite av pensumbøkene om kvalitativ metode opp gjennom studietiden. Jeg husker metodebøkene som et litt innholdsløst pliktløp, tekst om noe man egentlig bare kunne lære gjennom å prøve det selv i praksis. Min veileder og metodementor gjennom flere år anbefalte meg også å la være å prøve å lese meg fram til gode metodekunnskaper, og heller bare kaste meg ut i det. Nå, mange år, 235 intervjuer og tusenvis av sider med kodete intervjudata seinere, har jeg kommet fram til at ja, man lærer mest gjennom å prøve seg fram selv, men gode metodetekster kan likevel være fruktbare. De kan få deg til å bli mer bevisst på hva du faktisk har gjort og hvorfor, og til å bli mer bevisst om hva du bør prøve å gjøre bedre. Ikke minst handler det om å bli bevisst på hvordan forforståelser av ulike slag, teoretiske, normative eller kulturelle, kan legge føringer på datainnsamling og analyse. Gode metodetekster bør gi oss verktøy som gjør det mulig for oss å gripe data på en slik måte at empirien kan vise noe vi ikke visste fra før. Spørsmålet er da, er denne boka en slik tekst?