Brukermedvirkning i norsk eldreomsorgspolitikk – Om utviklingen av retorikken om individuelt medansvar

Abstract

Gjennom de siste årtier har brukermedvirkning utviklet seg fra å være et marginalt fenomen til å bli et veletablert begrep i velferdspolitikken. Basert på en diskursanalyse av sentrale stortingsmeldinger over en 50 års periode fokuserer denne artikkelen på endringer i diskurser om eldre og eldreomsorg. Analysen viser en endring fra en samfunnsmedlemsdiskurs for perioden før implementering av brukermedvirkning, til en diskurs som handler om individuell trygghet for eldre, og til en nåtidig diskurs om samproduksjon mellom eldre og ytere av velferdstjenester. Diskursendringene viser hvordan politikken retorisk har forskjøvet ansvar fra staten til den eldre selv.