Lesson Study og lærerstudenters fokus på elevers læring i veiledningssamtaler

Abstract

Søkelyset settes her på norsk lærerutdanning og på grunnskolelærerstudenters veiledningssamtaler i praksisopplæring hvor Lesson Study ble innført som arbeidsmetode. Analysen fra studentenes veiledningssamtaler forsøker å identifisere muligheter og begrensninger ved innføring av Lesson Study der samtalefokus er elevers læring knyttet til et bestemt tema i en forskningstime. Et teoretisk og analytisk rammeverk benyttes (Bransford, Brown, & Cocking, 2000) for å identifisere elevsentrerte, kunnskapssentrerte, vurderingssentrerte og felleskapssentrerte ytringer i veiledningssamtalene. Slike ytringer blir knyttet til tre sentrale aspekter ved planlegging og gjennomføring av en forskningstime i en Lesson Study syklus: Elevobservasjon, prediksjon og forskningsspørsmål. Resultater fra analysene av veiledningssamtaler fra to studentgrupper tilknyttet naturfag og matematikk viste store forskjeller med tanke på gruppenes planlegging av en Lesson Study syklus. Studentene i matematikk valgte å legge opp undervisningen ut ifra lærebokens nivåinndeling av lærestoffet, noe som ser ut til å virke hemmende med tanke på elevobservasjon og prediksjon knyttet til det faglige emnet. Studentene i naturfag var mye mer opptatt av å formulere gode læringsmål og forskningsspørsmål. I denne veiledningssamtalen var det også et tydelig fokus på prediksjon samt aktiv elevobservasjon under gjennomføringen av undervisningsøkten. Resultater fra denne studien påpeker behov for et grundig forarbeid på campus av faglærere ved utdanningsinstitusjonen slik at studentene får muligheten til å forberede en Lesson Study syklus der forskningsspørsmål, elevobservasjon og prediksjon er sentrale hovedmomenter som løftes fram. Videre er det behov for et godt samarbeid mellom faglærere og praksislærere ved skolene for at implementering av Lesson Study skal være vellykket.Abstract In this article, we present a study of field practice during Initial Teacher Education in Norway where Lesson Study was implemented. Mentoring sessions in mathematics and science were analyzed based on a theoretical framework that highlights pupils’ learning (Bransford, Brown, & Cocking, 2000). This framework was used as an analytical tool to identify pupil-oriented, knowledge-oriented and assessment-oriented utterances. Such utterances were also related to three crucial aspects of planning and carrying out a research lesson in a Lesson Study cycle: the student teachers’ research questions, their predictions of possible difficulties that might arise in relation to the learning goal and how they intend to observe pupils’ learning. The analyses of the mentoring sessions show interesting differences between the student groups across the two subjects. The students in mathematics based their teaching on the textbook’s division of task levels, something that seems to have a restraining effect on pupil observation and prediction related to mathematical goals and content. The students in science were more concerned with formulating adequate learning goals and research questions. The mentoring sessions in the science groups also had a clear focus on prediction and pupil observation during the research lesson. Results of this study are discussed in relation to how faculty teachers and mentoring teachers in field schools contribute to student teachers’ developing the competence needed to work in research-based ways in schools. The results also show the importance of following up the implementation of new working methods in Initial Teacher Education programs. Key words: Field practice, studeteachers, Lesson Study